Honda XL1000V Varadero mot Yamaha TDM850

Varadero er den mest asfaltorienterte sykkelen i offroad-klær til dags dato. Men har Honda funnet opp hjulet på nytt? Minner ikke konseptet mistenkelig om Yamaha TDM-land? TDM850 har jo regjert i skjæringspunktet mellom gate og offroad siden 1991.

05.05.1999 - Haakon Førde

HONDA VARADERO er ny modell for i år, og med kombinasjonen offroad-styling, touring-ergonomi og sportsmotor, er den ikke enkel å bli klok på. Da jeg kjørte sykkelen ved lanseringen i Frankrike i høst, ble jeg begeistret. Kraftig V-twin (VTR1000-motor nedtunet til 95 hester), høy komfort og underholdende kjøreegenskaper, sto det på notisblokken. Men da MC-avisas nyinnkjøpte Varadero landet på Sola i mars, sank imidlertid entusiasmen igjen.

Etter å ha kikket nøyere på sykkelen, dreide inntrykket mot et overdrevet stort kåpearrangement på et spinkelt chassis (dvs. spinkle gaffelbein og styre), samt endel heller u-Honda-aktige detaljløsninger. Overgangen mellom tank, styre og kåpe er lite elegant utformet. Tanklokket på vår sykkel sitter usymmetrisk i utsparingen i tanken - lokket burde dessuten vært hengslet, ikke av skru-av type - de nedre kåpepanelene burde fått ett festepunkt til, og mattsvart forskjerm er ikke pent. Vindbeskytterne foran hendene er plastikkaktig billige, og de små runde speilene ser gammeldagse ut.

Men etter ytterligere 2000 touring-kilometer, med telahiv og strøsand på småveiene rundt i sør-norge i påsken, begynte Varaderoen å vise ansikt. Konklusjonen så langt er av en sprek pakkhest som viser sitt aller beste på inspirert langturskjøring under halvdårlige forhold, helst med oppakning og passasjer.

 

YAMAHA TDM850 så første gang dagens lys til 91-sesongen. «New Sport» kalte Yamaha konseptet, med en kombinasjon av sports- og offroadegenskaper. TDMen ble betydelig oppdatert til 96-sesongen. Utseendemessig først og fremst med ny kåpefront og mer aggressive kattøye-lykter, de var runde på den forrige modellen. Den tosylindrede rekkemotoren fikk 270-graders veiv (som på sportssykkelen TRX850), og yter nå 80 hester. Også girkassen ble forbedret. Samtidig ble akselavstanden kortet med fem millimeter, og fjæringskomponentene oppgradert.

Sykkelen hadde et oppsiktsvekkende friskt utseende da den ble lansert, og vekker fortsatt oppsikt. TDM har skapt sin egen nisje, og man ser den sjelden i sammenlikningstester med andre sykler - for  den har ingen naturlige konkurrenter. Dvs. - i likhet med Varadero kan man oppsummere TDM som en sykkel med offroad-inspirert styling, touring-ergonomi og en tosylindret sportsmotor. Og heller ikke den er helt enkel å bli klok på. Så hvordan arter den seg mot Varadero?

 

UTSEENDE: Med syklene ved siden av hverandre, fremstår TDM som en markant slankere sykkel enn Varadero. Linjene i TDM gir også et mer aggressivt utseende, mens Vardereoens voldsomhet gir inntrykk av tyngde og komfort. Varaderoens store tank og sidepaneler gir også inntrykk av en fremtung sykkel, men vektfordelingen er faktisk bare 46 prosent over forhjulet og 54 prosent bak (ikke rart den gåtr lett på hjulet).

Kikker vi så på bakre del av syklene, ser TDM noe - eh - snodig ut med sine to korte potter. Det er i motsetning til Varaderoen som kanskje har sine mest vellykkede karaktertrekk i en skulpturert passasjersal, to ovale, høytliggende potter, samt et stort og godt bagasjebrett.

Varadero-utseende:            Tung tourer

TDM-utseende:             Lett, frisk, sportslig

 

SITTESTILLING: Målt salhøyde er 82 cm på begge syklene (ubelastet), mens fotpinnene sitter èn cm lavere og to cm lenger fremme på Varaderoen. Det gir samme knevinkel, som er behagelig, men ikke mer enn det må være på tursykler. Etter min smak burde fotpinnene sittet tre-fire cm lenger bak, slik at man hadde man kunnet avlaste vekten på akterspeilet bedre. Ved aktiv kjøring blir jeg dessuten sittende halvveis oppå tanken for å gi styreinput gjennom fotpinnene.

Varadero har en særdels bred og komfortabel sal, men det innebærer samtidig at jeg kun får skotuppene i asfalten, og må gå av sykkelen hvis jeg skal rygge. Smalere sal på TDMen gir bedre bakkekontakt, og TDMen har også smalere bensintank, som gjør den lett å gripe om med knærne ved aktiv kjøring. Bak Varaderoens brede tank blir man derimot sittende å skreve. Syklene har like høye styrer, som også sitter like langt fra salen på begge syklene. Imidlertid er TDM-styret markant smalere (5 cm), som gir en sportsligere kjørefølelse på TDM. Det brede Varadero-styret bidrar til gjengjeld til sykkelens formidable lettstyrthet.

For passasjeren er det derimot kun en sykkel som teller - Varadero! Passasjerplassen har sittekomfort på høyde med de aller største tursyklene, dvs. stor og velpolstret sal, god plass å bevege seg på, brede gode fotpinner og solide gode håndtak (det eneste som trekker passasjerkomforten litt ned er tubulensstøy fra kåpen). TDM-passasjeren har mindre plass, skarpere knevinkel og fotpinnene for langt foran seg.

Varadero-sittestilling:            Tursykkel, passasjerluksus

TDM-sittestilling:                Allrounder, sport light

 

MOTOR: Dette er tosylindrede motorer på hhv. 996 og 849 kubikk, begge med opphav i sportssykler. Varaderoens 90-graders V-twin er hentet fra VTR1000 og nedtunet til 95 hester. TDMens rekketoer finner du også i Yamaha sportslige TRX, men har med 80 hester ørlite lavere effekt i TDM-versjon.

For å være kort; Varadero vinner alle fighter på motorfronten (unntatt bensinforbruk). V-twinnen har ikke bare 17-18 prosent mer effekt og moment, men er også lavere giret enn TDMens rekketoer. Trass i at Varaderoen har 10 prosent mer vekt å bevege på, gjør den unna en forbikjøring fra 70 til 120 km/t på nest høyeste gir (4. gir) 10 prosent raskere enn TDM - 4,7 sekunder mot 5,3 sekunder. Gir du full gass på førstegir, går den rett på bakhjulet fra ca. 4.000 omdreininger. Og ved turkjøring på landeveien blir man selvsikker - kanskje for sikker - av å ligge å kose seg på kraftoverskuddet i 3-5.000 omdreininger. Man får følelsen av å kunne kjøre forbi, uten å gire ned, uansett hvor liten luken til motgående trafikk er.

Men også TDMen har en trivelig motor, den har bare ikke samme brutale kraften som Varadero. Til gjengjeld er den merkbart mer turtallsvillig, og det kommer godt med skal man henge på. Men bortsett fra TDMens turtallsvillighet og Varaderoens styrke, kan ingen av motorene sies å ha særlig karakter, de gir verken utpreget lyd eller gode vibrasjoner (ingen dårlige heller). Begge syklene har bare akkurat godkjente girkasser. Varadero gir fra seg svært markante klakk-lyder ved girskifte, og på TDM fant jeg stadig vekk falske frigir.

TDMens bensinforbruk målte vi til 0,52 liter/mil, mens Varaderoen slurper i seg 0,62 liter/mil, som gir en praktisk rekkevidde rundt 35 mil for begge syklene, selv om Varadero har fem liter større tank.

Varadero-motor:            Råsterk turmotor, tørst

TDM-motor:              Også sterk, turtallsvillig

 

KJØREEGENSKAPER: TDMen skiller seg positivt ut i et sportslig perspektiv. Den har lavere vekt, kortere akselavstand, kvikkere styregeometri, mindre forhjul og kortere fjæringsvei. Dessuten gjør smal tank, sal og styre at den er nettere å håndtere enn Varadero, og ikke minst takket være lavere vekt, kjennes bremsene en tanke skarpere. TDMen er definitivt lettest å håndtere ved småkjøring, og en trenet sjåfør vil som regel foretrekke TDMen fremfor Varadero ved sportslig kjøring på gode asfaltveier.

Men Varadero har også noe for seg. Er du først kommet over kryp-tempo, er den usedvanlig lettkjørt - se på en sving og sykkelen svinger. Ved kjøring på svingete landevei er den lett å legge inn i sving, lett å endre sporvalg med, og lett å legge ned til fothvilerne subber. Kombinasjonen av utrolig tillitvekkende stabilitet, lettkjørthet og råsterk motor gjør at du faktisk kan overraske en kollega på sportssykkel på de rette veiene. Lang fjæringsvei svelger dessuten ujevnhetere som ville kastet sportssykler ut i bane rundt jorda. CBS-bremsene er bra, selv om man alltid kan ønske seg mer bremsekraft. Varaderoens svakheter er først og fremst en myk og lite følsom gaffel (ikke justerbar), dessuten en bakdemper som selv med forspenningen på det høyeste er komfortabel for solokjøring uten bagasje.

Varadero-egenskaper:            Lettkjørt, ultrastabil

TDM-egenskaper:               Lettkjørt, sport light

 

DETALJER: Begge syklene har gode festemuligheter for bagasje. Det er bedre plass på Varderoen, mens de fine håndtakene på TDM fort kan bli stygge. Med sitt helhjertede touring-konsept, savnes et par små «hanskerom» i kåpen på Varadero. Instrumenter og betjening er gjennomsnittlig standardvare på begge syklene, inklusiv klokke, men hvor TDMen har tankmåler, har Honda valgt en temperaturmåler. Et stor irritasjonsmoment er mangel av midtstøtte på begge syklene.

 

MC-AVISA MENER: Trass mange likheter, fremstår Varadero og TDM som sykler til så forskjellige bruksområder at det vil være galt å utrope en «vinner» av disse to.

Varadero er en ren tursykkel, som samtidig er underholdende lettkjørt. Motoren føles ursterk ved forbikjøringer, og sykkelen har en suverent behagelig passasjerplass. Lang fjæringsvei er komfortfremmende på dårlige veier, men dette er overhodet ingen offroader. Sykkelen kunne gjerne hatt kraftigere dempingskomponenter. Største svakhet er betydelige kåpeturbulens, som berører både fører og passasjer.

TDM er og blir en glimrende allrounder. Den har ikke fullt så gode turegenskaper som Varadero, men den er lettere å trille rundt til hverdags, ikke minst bruker den mindre bensin, den har mer sportslige kjøreegenskaper, og den har et litt frekkere utseende. Og fortsatt kan den sies å være alene i sin nisje. Dessuten er den billigere.

  

SYKKEL

Honda XL1000V Varadero

Yamaha 850TDM

Motor:

2-syl. 90 grader V-motor, veskekjølt, fireventilert, DOHC

2-syl. rekkemotor, veskekjølt, femventilert, DOHC

Slagvolum:

996 cc

849 cc

Boring x slag:

98 x 66 mm

90 x 68 mm

Kompresjon:

9,0:1

10,5:1

Forgassere:

2 stk. 42 mm CV

2 stk. 38 mm Mikuni BDST

Effekt:

95 hk/8.000 omdr

80 hk/7.500 omdr.

Dreiemoment:

99 Nm/6.000 omdr.

80 Nm/6.000 omdr.

Elektrisk:

12 V, XX Ah batteri, XXXW generatoreffekt

12 V, 10 Ah batteri, 350W generatoreffekt

Smøresystem:

Våtsump, XXX liter 10W40-olje

Våtsump, 4,2 liter 10W40 olje

Kraftoverføring:

Våtklutsj, 5 gir og kjededrift

Våtklutsj, 5 gir og kjededrift

Ramme:

Stål, firkantprofil

Deltaboks i stål

Gaffelvinkel:

27,5 grader

24,5 grader

Forsprang:

110 mm

103 mm

Akselavstand:

1.560 mm

1.475 mm

Sittehøyde:

845 mm

805 mm

Demping foran:

43 mm teleskopgaffel, 175 mm hjulvandring, ikke justerbar

43 mm teleskopgaffel, 150 mm hjulvandring, fullt justerbar

Demping bak:

Enkeltdemper, 155 mm hjulvandring, justerbar forspenning

Enkeltdemper, 145 mm hjulvandring, fullt justerbar

Dekkstørrelse:

110/80-19 foran og 150/70-17 bak

110/80-18 foran og 150/70-17 bak

Bremser foran:

to 296 mm skiver med trestemplede kalippere, CBS

to 298 mm skiver med firestemplede kalippere

Bremser bak:

en 256 mm skive, trestemplet kalipper, CBS

en 245 mm skive, tostemplet kalipper

Bensintank:

25 liter

20 liter

Testforbruk:

0,63 liter/mil

0,52 liter/mil

Tørrvekt:

220 kg

198 kg

Turtall 100 km/t:

4.000 omdr.

3.700 omdr.

70-120 km/t, 5. gir:

4,7 sekunder

5,3 sekunder

Serviceintervall:

10.000 km

6.000 km

Pris:

144.900 kroner

129.900 kroner

Importør:

AS Kellox, Ski

Yamaha Motor Norge as, Ski